hake
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
hake m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- (anatomi) den nederste delen av et ansikt, plassert under munnen.
- problem; ulempe
- Det er bare én hake ved ditt forslag: Det er umulig å gjennomføre.
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei hake | haka | haker | hakene | (Bokmål/Nynorsk) |
| ei haka | haka | hakor | hakone | (Nynorsk sideform) |
| en hake | haken | haker | hakene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
