hare

Norsk

(1)

Wikipedia: harer – leksikonoppføring

Wikipedia

Substantiv

hare m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. en større gnager med lange ører i slekt med kanin. (lat. Lepus)

Bøyning

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein hare	haren	harar	harane	(Nynorsk)
en hare	haren	harer	harene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: hare en(en) esperanto: leporo eo(eo) finsk: jänis fi(fi) interlingua: lepore ia(ia)

portugisisk: lebre pt(pt) russisk: заяц ru(ru) spansk: liebre es(es) m svensk: hare sv(sv)

---

Afrikaans

Substantiv

hare

1. flertall av haar

---

Engelsk

Substantiv

hare (flertall: hares)

1. hare

---

Svensk

Substantiv

hare

1. hare