hugg
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Substantiv [rediger]
hugg n (Bokmål/Riksmål)
- (tellelig) Kraftig slag med en skarp gjenstand, f.eks. øks eller sverd.
- (utellelig) Sted i nærheten. Egentlig "område der det er et hugget skog".
- Jeg tror det er rett borti hugget her.
Andre former [rediger]
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn, utellelig eller tellelig) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| et hugg | hugget | Telles ikke | (Bokmål/Riksmål) | |
| et hugg | hugget | hugg | huggene | (Bokmål/Riksmål) |
| et hugg | hugget | hugg | hugga | (Bokmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Faste uttrykk [rediger]
Oversettelser [rediger]
slag
sted like ved
Verb [rediger]
hugg (Bokmål/Riksmål)
- Imperativ av hugge.