hugg

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

hugg n (Bokmål/Riksmål)

  1. (tellelig) Kraftig slag med en skarp gjenstand, f.eks. øks eller sverd.
  2. (utellelig) Sted i nærheten. Egentlig «område der det er hugget skog».
    Jeg tror det er rett borti hugget her.

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn, utellelig eller tellelig)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(et) hugg hugget Telles ikke (Bokmål/Riksmål)
et hugg hugget hugg huggene (Bokmål/Riksmål)
et hugg hugget hugg hugga (Bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk[rediger]

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

hugg (Bokmål/Riksmål)

  1. Imperativ av hugge.