hyperonym
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
hyperonym n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (lingvistikk) overordnet gruppe eller begrep som et ord kan betegne
- Bil er et hyponym til lastebil.
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
IPA: [hypərony:´m]
Antonym[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
hyperonym | hyperonymet | hyperonymer | hyperonymene | (bokmål/riksmål) |
hyperonym | hyperonymet | hyperonym | hyperonyma | (bokmål/riksmål) |
eit hyperonym | hyperonymet | hyperonym | hyperonyma | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
overbegrep i forhold til en finere inndeling
|
Referanser[rediger]
- «hyperonym» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «hyperonym» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.