ikon
- Se også: Ikon
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
ikon
- et religiøst maleri i kristendommen, vanligvis utført på tre
- et lite bilde eller symbol i et datasystem
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ikon | ikonet | ikoner | ikonene | (bokmål/riksmål) |
| ikon | ikonet | ikon | ikona | (bokmål/riksmål) |
| eit ikon | ikonet | ikon | ikona | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein ikon | ikonen | ikonar | ikonane | (nynorsk) |
| en ikon | ikonen | ikoner | ikonene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||