ille

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

ille (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. dårlig, fælt, stygg; som ikke er bra
    Vi skjønte at det var ille da båtmotoren stoppet, langt fra land.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (uregelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
ille ille ille ille ille (bokmål/riksmål/nynorsk)
Gradbøying (uregelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
ille verre verst (bokmål/riksmål/nynorsk)


Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Adverb[rediger]

ille (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. På en dårlig måte
  2. (gammeldags, bortsett fra i faste uttrykk) fiendtlig
  3. voldsomt
  4. uheldig
  5. som fremkaller ubehagelige sanseinntrykk
  6. (dialekt, Østfold) veldig
    Ille til bråk det ble om det nye vedtaket!
    Jordbæra er ille gode på denne tida av året.

Synonymer[rediger]

(på en dårlig måte) fælt, stygt
(fiendtlig) ondt
(voldsomt) fælt
(uheldig) dårlig, galt
(ubehagelig) motbydelig, frastøtende

Faste uttrykk[rediger]

Oversettelser[rediger]

Interlingua[rediger]

Pronomen[rediger]

ille

  1. han


Latin[rediger]

Pronomen[rediger]

ille m (hunkjønn illa, intetkjønn illud)

  1. han
  2. den