inkvisisjon
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
inkvisisjon m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- rettslig undersøkelse, eller forhør, av formodede kjettere
Etymologi[rediger]
Fra latin inquisitio («undersøkelse»)
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein inkvisisjon | inkvisisjonen | inkvisisjonar | inkvisisjonane | (nynorsk) |
en inkvisisjon | inkvisisjonen | inkvisisjoner | inkvisisjonene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
historisk, strengt, forhør i kirkens regi
|
Referanser[rediger]
- «inkvisisjon» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «inkvisisjon» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).