irettesettelse
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
irettesettelse m (bokmål), c (riksmål)
Andre former[rediger]
- irettesetjing, irettesetting (nynorsk)
Uttale[rediger]
Etymologi[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
irettesettelse | irettesettelsen | irettesettelser | irettesettelsene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
korreks
|
|
Referanser[rediger]
- «irettesettelse» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «irettesettelse» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).