jamenneske
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
jamenneske n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- person som er positiv til eller sier ja til det meste
- (negativt) person uten egne meninger, person som sier ja uten å tenke
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| jamenneske | jamennesket | jamennesker | jamenneskene | (bokmål/riksmål) |
| jamenneske | jamennesket | jamennesker | jamenneska | (bokmål) |
| eit jamenneske | jamennesket | jamenneske | jamenneska | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Antonymer[rediger]
Referanser[rediger]
- «jamenneske» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «jamenneske» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.