katt

En huskatt (1)

Norsk

Substantiv

katt m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. lite husdyr i katteslekta (lat. Felis catus)

   Du kan ikke eie en katt.

   Katten går sine egne veier.

2. pisk med ni haler, brukt til straffing av sjøfolk

   Matrosen fikk katt.

3. stor talje til å katte anker med

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein katt	katten	kattar	kattane	(Nynorsk)
en katt	katten	katter	kattene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk

• I mørket er alle katter grå.
• Når katten er ute, danser musa på bordet.
• Katta klore!

Synonym

1. kattepus, pus, pusekatt
2. nihalet katt

Beslekta ord

kjette, katte, huskatt, villkatt

Oversettelser

husdyr

afrikaans: kat af(af) dansk: kat da(da) engelsk: cat en(en) fransk: chat fr(fr) m gresk: γάτα el(el) f, (γάτος m (el)) katalansk: gat ca(ca) m nederlandsk: kat nl(nl)

polsk: kot pl(pl) m portugisisk: gato pt(pt) russisk: кот ru(ru) m, кошка f (ru) spansk: gato es(es) m, gata f (es) svensk: katt sv(sv) sørsamisk: gaahtoe sma(sma) tysk: Katze de(de) f

pisk — se nihalet katt

talje

Svensk

svensk Wikipedia: katt – leksikonoppføring

Wikipedia ^sv

Substantiv

katt

1. katt