kelem
Turkmensk[rediger]
Substantiv[rediger]
kelem
Etymologi[rediger]
Fra persisk کلم (kalam) < gammelgresk κράμβη (krámbē)
Grammatikk[rediger]
| entall | flertall | |
|---|---|---|
| nominativ | kelem | kelemler |
| genitiv | kelemiň | kelemleriň |
| dativ | keleme | kelemlere |
| akkusativ | kelemi | kelemleri |
| lokativ | kelemde | kelemlerde |
| ablativ | kelemden | kelemlerden |