kjetting
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Substantiv [rediger]
kjetting m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- Kjede av ledd som er koblet inn i hverandre
Etymologi [rediger]
Av nederlandsk ketting, fra keten («kjede»)
Grammatikk [rediger]
- Denne sida inneholder grammatikk som er hentet fra Norsk ordbank. Vennligst sjekk at opplysningene er korrekte. Når bøyningen(e) er verifisert kan merket {{ordbank|NY}} erstattes med {{ordbank|OK}}.
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein kjetting | kjettingen | kjettingar | kjettingane | (Nynorsk) |
| en kjetting | kjettingen | kjettinger | kjettingene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
