kjetting

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Innhold

Norsk [rediger]

Substantiv [rediger]

kjetting m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. Kjede av ledd som er koblet inn i hverandre

Etymologi [rediger]

Av nederlandsk ketting, fra keten («kjede»)

Grammatikk [rediger]

Denne sida inneholder grammatikk som er hentet fra Norsk ordbank. Vennligst sjekk at opplysningene er korrekte. Når bøyningen(e) er verifisert kan merket {{ordbank|NY}} erstattes med {{ordbank|OK}}.
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein kjetting kjettingen kjettingar kjettingane (Nynorsk)
en kjetting kjettingen kjettinger kjettingene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.