klippe

Norsk

Substantiv

klippe

1. (geografi, geologi) en større vegg laget i stein eller jord, vertikal eller tilnærmet vertikal

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei klippe	klippa	klipper	klippene	(Nynorsk)
ei klippa	klippa	klippor	klippone	(Nynorsk sideform)
en klippe	klippen	klipper	klippene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

• dansk: klint da(da)
• engelsk: cliff en(en)
• tysk: Klippe de(de) f

Verb

klippe

1. dele noe i flere stykker eller gjøre noe kortere, ofte med en saks

   Mons, gå og klipp gresset!

   Har han klippet i stykker avisen nå igjen, altså?

Synonymer

skjære, dele, slå (graset)

Andre skrivemåter

• klyppe (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp
å klippe	klipper	klippa	har klippa	klipp	klippende	(Bokmål)
å klippe	klipper	klippet	har klippet	klipp	klippende	(Bokmål/Riksmål)
å klippe	klipper	klipte	har klipt	klipp		(Bokmål/Nynorsk)

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: cut en(en)

tysk: schneiden de(de)