knirk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
knirk m og n (bokmål), m og n (nynorsk), (riksmål)
- knirkende lyd
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning ({{{reg}}}) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en knirk | knirken | knirker | knirkene | (bokmål/riksmål) |
| knirk | knirket | knirk | knirkene | (bokmål/riksmål) |
| ein knirk | knirken | knirkar | knirkane | (nynorsk) |
| eit knirk | knirket | knirk | knirka | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
knirk
|