kolofon
|
Wikipedia på bokmål/riksmål: kolofon – leksikonoppføring |
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
kolofon m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (typografi, om eldre forhold) kort tekst i avis, tidsskrift eller bok som angir detaljopplysninger om produksjon og utgivelse
- (om mer moderne publikasjoner) tekst med opplysninger av teknisk art og som angir trykkeår, opplag, trykkested etc; som regel på tittelsidens bakside
Etymologi[rediger]
Fra senlatin colophōn, fra gammelgresk κολοφών (kolophṓn, «spiss»)
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein kolofon | kolofonen | kolofonar | kolofonane | (nynorsk) |
| en kolofon | kolofonen | kolofoner | kolofonene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
detaljopplysninger om publikasjon
|
Referanser[rediger]
- «kolofon» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «kolofon» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).