konstatere
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
konstatere (bokmål/riksmål/nynorsk)
- stadfeste, fastslå som kjensgjerning, som er fakta
- Ola måtte bare konstatere at hans kone ville forlate ham
Uttale[rediger]
Synonymer[rediger]
vedkjenne, bekrefte, komme frem til, fastslå
Etymologi[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å konstatere, konstatera | konstaterer | konstaterte | har konstatert | konstater, konstatere, konstatera | konstaterande | konstaterast | (nynorsk) |
å konstatere | konstaterer | konstaterte | har konstatert | konstater | konstaterende | konstateres | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser[rediger]
slå fast på grunnlag av kjensgjerninger
|
Referanser[rediger]
- «konstatere» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «konstatere» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).