kontekst
Fra Wiktionary
 |
Wikipedia: kontekst – leksikonoppføring |
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
kontekst m og f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- Omstendighetene omkring en hendelse eller en tilstand.
[rediger] Etymologi
Fra latin contextus («sammenveving»).
[rediger] Uttale
[rediger] Grammatikk
Bøyning av kontekst
| ubestemt entall | bestemt entall | ubestemt flertall | bestemt flertall | |
|---|---|---|---|---|
| bokmål m | kontekst | konteksten | kontekster | kontekstene |
| nynorsk m | kontekst | konteksten | kontekstar | kontekstane |
| nynorsk f | kontekst | konteksta/konteksti | kontekster | kontekstene |
