kveld
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
kveld m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- Den delen av dagen som varer fra ettermiddag til natt.
- En fin kveld.
- Om kvelden var vi på tur.
- Når den mørkner.
[rediger] Etymologi
[rediger] Uttale
[rediger] Bøyning
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein kveld | kvelden | kveldar | kveldane | (Nynorsk) |
| en kveld | kvelden | kvelder | kveldene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
[rediger] Synonym
[rediger] Avledede termer
[rediger] Oversettelser
Periode av døgnet, mellom dag og natt