le

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

le (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. å lage muntre lyder som reaksjon på noe morsomt
    Det artige opptrinnet fikk ham til å le høyt.

Etymologi[rediger]

norrønt hlæja, fra urindoeuropeisk *klek-, *kleg- («å rope/skrike»).

Synonymer[rediger]

flire, fnise, humre, gapskratte, knise, skratte

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å le ler lo har ledd le leende (Bokmål/Riksmål)


å le ler lo har ledd le leande (Nynorsk)


å le ler lo har lett le leande (Nynorsk)



Hyponymer[rediger]

Avledede ord[rediger]

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

le n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. et sted som gir ly for vind og vær
    Huset ligger i le for vinden.
  2. en port i et gjerde
    Han åpnet leet

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et le leet le leene (Bokmål/Riksmål)
et le leet le lea (Bokmål)
eit le leet le lea (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

skjul, dekning

Oversettelser[rediger]

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)



Dansk[rediger]

Commons dansk Wikipedia: le – leksikonoppføring

Wikipedia da

Substantiv[rediger]

le felleskjønn

  1. ljå (redskap)

Verb[rediger]

le

  1. le



Fransk[rediger]

Uttale[rediger]

Artikkel[rediger]

le m

  1. bestemt artikkel, entall, hannkjønn

Pronomen[rediger]

le m

  1. ham/den/det



Interlingua[rediger]

Determinativ[rediger]

le

  1. den, det



Svensk[rediger]

Adjektiv[rediger]

le

  1. ond, ubarmhjertig

Verb[rediger]

le

  1. smile

Avledede ord[rediger]

Se også[rediger]