lyd

Norsk

Substantiv

lyd

1. svingninger som kan høres med øret .
2. samling folk

Andre former

• ljod (Nynorsk) (1}

Bøying

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein lyd	lyden	lydar	lydane	(Nynorsk)
en lyd	lyden	lyder	lydene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede ord

• kyrkjelyd

Hyponymer

• ekko, sus

Oversettelser

Svingninger som kan høres

engelsk: sound en(en), noise (en) fransk: son fr(fr), bruit (fr)

portugisisk: som pt(pt) russisk: звук ru(ru), шум (ru) svensk: ljud sv(sv) n tysk: Geräusch de(de) n, Laut m (de) (fra stemmen til menneske eller dyr)