måke

Norsk

Wikipedia på bokmål: måser og Wikipedia på nynorsk: måsefamilien – leksikonoppføringer

Substantiv

måke m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. Sjøfugler som forekommer i samtlige verdenshav, og som har hvit og/eller grå fjærdrakt, ofte med svarte tegninger eller hoder.
2. Redskap til å flytte (måke) snø med, se snømåke.

Alternative former

• måse (Nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei måke	måka	måker	måkene	(Bokmål/Nynorsk)
ei måka	måka	måkor	måkone	(Nynorsk sideform)
en måke	måken	måker	måkene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Sjøfugl

engelsk: seagull en(en) esperanto: laro eo(eo)

skotsk gælisk: faoileag gd(gd) f interlingua: laro ia(ia) tysk: Möwe de(de) f

snømåke — se snømåke

Verb

måke (Bokmål/Riksmål)

1. Skyve/flytte på noe, særlig om å flytte snø ved en snømåke.

   På grunn av all snøen som hadde kommet, måtte vi bruke hele ettermiddagen på å måke.

   Han måkte alle eskene til side, og gikk tvers over gulvet.

Andre former

• moke (Nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp
å måke	måker	måka	har måka	måk	måkende	(Bokmål)
å måke	måker	måket	har måket	måk	måkende	bokmål/riksmål
å måke	måker	måkte	har måkt	måk	måkende	(Bokmål/Riksmål)

Faste uttrykk

• måke til – slå til (noen).

Oversettelser

Oversettelser

tysk: schaufeln de(de)