mangel
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Substantiv [rediger]
mangel m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- ha for lite av noe
- feil, skavank, defekt. (Har visse juridiske implikasjoner ift. feil i sin alminnelighet.)
Etymologi [rediger]
Fra tysk
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein mangel | mangelen | manglar | manglane | (Nynorsk) |
| en mangel | mangelen | mangler | manglene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Beslektede ord [rediger]
Oversettelser [rediger]
For lite av noe
