mangel

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk
Se også: Mangel

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

mangel m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. ha for lite av noe
  2. feil, skavank, defekt. (Har visse juridiske implikasjoner ift. feil i sin alminnelighet.)

Etymologi[rediger]

Fra tysk

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein mangel mangelen manglar manglane (Nynorsk)
en mangel mangelen mangler manglene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.


Beslektede ord[rediger]

Oversettelser[rediger]