marg

Norsk

Substantiv

marg m (Bokmål), c (Riksmål)

1. masse i bein
2. kjerne, indre del

Andre former

• merg (Nynorsk)

Etymologi

Fra norrønt mergr.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en marg	margen	marger	margene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• nerve (2)

Oversettelser

Masse i bein

engelsk: marrow en(en) fransk: moelle fr(fr) f

spansk: médula es(es) f tysk: Mark de(de) n

Kjerne

engelsk: core en(en) fransk: cœur fr(fr) m

spansk: núcleo es(es) m tysk: Kern de(de) m

Substantiv 2

marg m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. kant på ark

Etymologi

Fra latin margo («kant, rand, grense»).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein marg	margen	margar	margane	(Nynorsk)
en marg	margen	marger	margene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• rand

Oversettelser

Kant på ark

engelsk: margin en(en) fransk: marge fr(fr) f

spansk: margen es(es) m tysk: Rand de(de) m