merke

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

merke n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. varig kjennetegning eller markering
    En primstav har forkskellige merker for viktige dager i året.
    1. kort for varemerke
  2. synlig avtrykk, skramme, ripe, flekk eller liknende
    Den massive glassvasen lagde et tydelig merke i parketten da den falt i gulvet.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et merke merket merker merkene (Bokmål/Riksmål)
et merke merket merker merka (Bokmål)
eit merke merket merke merka (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

merke (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. sette et merke på (for å gjøre gjenkjennelig)
    Barnehagen anbefaler at foreldrene merker barnas klær med navn.
    1. (refleksivt overført: huske; notere seg
      Merk deg tidspunktet.
    2. overført: gjøre sterkt inntrykk
      Hendelsen merket ham for livet.
  2. bli seg noe bevisst; oppfatte
    Hun merket ikke kulden.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å merke merkar merka har merka  merke / merka / merk merkande (Nynorsk)
å merke merker merka har merka  merk merkende (Bokmål)
å merke merker merket har merket  merk merkende (Bokmål/Riksmål)

Synonymer[rediger]

sette merke

markere

oppfatte

ane, ense

Oversettelser[rediger]