metastase

Norsk

Substantiv

metastase m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. (medisin) Det at en sykdom sprer seg fra et organ i kroppen til et annet, særlig brukt om kreftsvulster.

Etymologi

Fra gammelgresk  («omstilling»), fra meta- + stasis («stilling»).

Grammtikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein metastase	metastaseen	metastasear	metastaseane	(Nynorsk)
en metastase	metastaseen	metastaseer	metastaseene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Spredning av sykdom fra et organ til et annet

dansk: metastase da(da) engelsk: metastasis en(en) nederlandsk: uitzaaiing nl(nl) finsk: etäpesäke fi(fi), metastaasi fi(fi) fransk: métastase fr(fr) hebraisk: גרורה he(he) italiensk: metastasi it(it) litauisk: metastazė lt(lt) polsk: przerzuty nowotworowe pl(pl)

portugisisk: metástase pt(pt) russisk: метастаз ru(ru) slovakisk: metastáza sk(sk) spansk: metástasis es(es) svensk: metastas sv(sv) tsjekkisk: metastáza cs(cs) f tyrkisk: metastaz tr(tr) tysk: Metastase de(de) ungarsk: áttét hu(hu)

Dansk

Substantiv

metastase

1. (medisin) metastase