mynt

Norsk

Wikipedia på bokmål: mynt og Wikipedia på nynorsk: mynt – leksikonoppføringer

Substantiv

mynt m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. skive av metall med fastsatt økonomisk verdi, kan brukes som betalingsmiddel
2. den siden av mynten dennes valør er skrevet på

Bøyning

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein mynt	mynten	myntar	myntane	(Nynorsk)
en mynt	mynten	mynter	myntene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også

• seddel

Hyponymer

ertog, penny, tier, øre, ørtug

Antonymer

• kron (2)

Oversettelser

Skive av metall

dansk: mønt da(da) c engelsk: coin en(en) fransk: pièce de monnaie fr(fr) f

svensk: mynt sv(sv) n tysk: Münze de(de) f

Siden av mynten der verdien står

engelsk: tails en(en) fransk: pile fr(fr) f

tysk: Zahl de(de) f