nese

Norsk (bokmål)

Wikipedia: nese – leksikonoppføring

Wikipedia

Substantiv

nese m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. et kombinert puste- og lukteorgan i åndedrettssystemet, hos noen arter (f.eks. hos elfanter) med andre funksjoner.

Andre former

• nase (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei nese	nesa	neser	nesene	(Bokmål)
en nese	nesen	neser	nesene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Oversettelser

afrikaans: neus af(af) dansk: næse da(da) c engelsk: nose en(en) esperanto: nazo eo(eo) fransk: nez fr(fr) m

gresk: μύτη el(el) (mýti) f portugisisk: nariz pt(pt) spansk: nariz es(es) svensk: näsa sv(sv) (menneske); nos sv(sv) (dyr) tysk: Nase de(de) f