overgang

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

overgang m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. Det at noe går over fra å være én ting til noe annet, at noe forandres.
  2. Betegnelse for tiden som er mens dette foregår, om det tar litt tid, slik det er fra det begynner å forandres til det er ferdig forandret.
  3. Om veier og transportårer: Et sted hvor man kan krysse over noe, f.eks. en jernbaneovergang.
  4. Innen transport: Skifte mellom ulike transportmidler.
    overgang mellom buss og tog

Etymologi[rediger]

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein overgang overgangen overgangar overgangane (Nynorsk)
en overgang overgangen overganger overgangene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede ord[rediger]

Oversettelser[rediger]


Nederlandsk[rediger]

Substantiv[rediger]

overgang f (flertall overgangen; diminutiv overgangetje)

  1. overgang (periode; krysningspunkt for en vei/ved kommunikasjon)
  2. (astronomi) astronomisk passasje, som ved solformørkelse, Venuspassasje, etc.

Se også[rediger]