overgang
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Substantiv [rediger]
overgang m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- Det at noe går over fra å være én ting til noe annet, at noe forandres.
- Betegnelse for tiden som er mens dette foregår, om det tar litt tid, slik det er fra det begynner å forandres til det er ferdig forandret.
- Om veier og transportårer: Et sted hvor man kan krysse over noe, f.eks. en jernbaneovergang.
- Innen transport: Skifte mellom ulike transportmidler.
- overgang mellom buss og tog
Etymologi [rediger]
Uttale [rediger]
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein overgang | overgangen | overgangar | overgangane | (Nynorsk) |
| en overgang | overgangen | overganger | overgangene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Avledede ord [rediger]
Oversettelser [rediger]
Det at noe går over fra én ting til noe annet
Krysningspunkt, sted hvor man kan gå eller komme seg over noe
Nederlandsk [rediger]
Substantiv [rediger]
overgang f (flertall overgangen; diminutiv overgangetje)
- overgang (periode; krysningspunkt for en vei/ved kommunikasjon)
- (astronomi) astronomisk passasje, som ved solformørkelse, Venuspassasje, etc.