påskudd
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
påskudd n (bokmål/riksmål)
- påstått, men ikke (eller bare i liten grad) reell grunn til å gjøre noe
- Han brukte hodepine som påskudd for å gå tidlig.
Andre former[rediger]
Etymologi[rediger]
Fra norsk påskyte («påberope seg»)
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| påskudd | påskuddet | påskudd | påskuddene | (bokmål/riksmål) |
| påskudd | påskuddet | påskudd | påskudda | (bokmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
faktisk eller oppdiktet grunn