pause

Norsk

Substantiv

pause m

1. midlertidig stopp i en handling

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein pause	pausen	pausar	pausane	(Nynorsk)
en pause	pausen	pauser	pausene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Etymologi

Fra gresk παῦσις (pausis)

Oversettelser

midlertidig stopp i handling

gresk: παύση el(el) engelsk: break en(en)

esperanto: paŭzo eo(eo) interlingua: pausa ia(ia)