pepper

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

pepper m og n (Bokmål), c eller n (Riksmål)

  1. (botanikk, tellelig) m betegnelse på en rekke fullstendig forskjellige planter som blir benyttet som krydder i mat og gir en sterk smaksopplevelse på grunn av den reaksjon deres kjemiske sammensetning utløser på tungen.
  2. (botanikk, matlaging, utellelig) m Krydder fra forskjellige planter av pepperfamilien, særlig slekten Piper som omfatter den svarte pepperen (Piper nigrum). Lat: Piperaceae.
  3. (utellelig) n En kvern eller annen type mindre beholder med ovennevnte krydder til å ha på bordet under et måltid.
    Kan du rekke meg pepperet?

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett substantiv han- og intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en pepper pepperen peprer peprene (Bokmål/Riksmål)
en pepper pepperen peppere pepperne (Bokmål)
(et) pepper pepperet Telles ikke (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.


Denne sida inneholder grammatikk som er hentet fra Norsk ordbank. Vennligst sjekk at opplysningene er korrekte. Når bøyningen(e) er verifisert kan merket {{ordbank|NY}} erstattes med {{ordbank|OK}}.

Faste uttrykk[rediger]

  • å få eller gi pepper
    å få eller gi kritikk
  • Hun fikk pepper for uttalelsene sine om graffiti.

Oversettelser