permanent

Norsk

Adjektiv

permanent (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. Som vedvarer, ikke tar slutt.

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
permanent	permanent	permanent	permanente	permanente	(Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Synonymer

• vedvarende, varig

Avledede ord

• permanent (sub.)

Oversettelser

Som har en viss varighet

afrikaans: permanent af(af) engelsk: permanent en(en)

fransk: permanent fr(fr) f

Substantiv

permanent m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. Hårbehandling som gir krøller over en viss tid.

Etymologi

Fra adjektivet permanent.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein permanent	permanenten	permanentar	permanentane	(Nynorsk)
en permanent	permanenten	permanenter	permanentene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• hårpermanent

Oversettelser

Som har en viss varighet

engelsk: perm en(en), permanent wave en(en)

fransk: permanent fr(fr)

Afrikaans

Adjektiv

permanent

1. permanent

Engelsk

Adjektiv

permanent (komparativ more permanent, superlativ most permanent)

1. permanent

Fransk

Uttale

• IPA: /pɛʁ.ma.nɑ̃/
• SAMPA: /pER.ma.nA~/

Adjektiv

permanent m (f permanente, m flertall permanents, f flertall permanentes, adverb permanemment)

1. permanent, verdvarende, varig

Beslektede ord

1. permanence

Synonymer

1. perpétuel
2. incessant
3. interminable

Substantiv

permanent f (flertall permanents)

1. permanent (hårkrøller)

Beslektede ord

1. permanenter