point

Engelsk

Substantiv

point (flertall: points)

1. poeng (både i en konkurranse og i en samtale)

   He answered correctly and was given one point.

   While he had nothing interesting to add, she contributed plenty of interesting points.

Verb

to point (tredje person entall presens points, presens partisipp pointing, preteritum og perfektum partisipp pointed)

1. peke

Fransk

Uttale

• IPA: /pwɛ̃/
• SAMPA: /pwE~/

Homonymer

• poings → se poing

Substantiv

point m (flertall points)

1. punkt, prikk
2. (tegnsetting) punktum
3. poeng

Adverb

point

1. (litterært/arkaisk; alltid sammen med ne) ikke

   Je ne l'ai point vue - Jeg så henne ikke.

Synonymer

1. (ne) ... pas
2. (ne) ... goutte
3. (ne) ... mie

Verb

point

1. Tredje person, entall indikativ presens av poindre.