spiss

Norsk

Adjektiv

spiss (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. Om et objekt, at det er særlig smalt frem til et bestemt punkt.
2. (geometri) Om en vinkel, at den er mindre enn 90°.

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
spiss	spiss	spisst	spisse	spisse	(Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Se også

• (om vinkler) rett, stump

Oversettelser

Om en vinkel, at den er mindre enn 90 °

engelsk: acute en(en)

tysk: spitz de(de)

Substantiv

spiss m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. Området på et objekt som er spisst; f.eks. blyantspiss, eller spissen på en odde.
2. (fotball) Den som spiller øverst på et fotballag, i fremste rekke.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein spiss	spissen	spissar	spissane	(Nynorsk)
en spiss	spissen	spisser	spissene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.