stump

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

stump m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. rest, noe som er igjen
  2. ende

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein stump stumpen stumpar stumpane (Nynorsk)
en stump stumpen stumper stumpene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Adjektiv[rediger]

stump (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Som har avrundet ende, til forskjell fra spiss ende.
  2. (geometri) Om vinkler, som er større enn 90°.

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
stump stump stumpt stumpe stumpe (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]



Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

stump c

  1. stump



Engelsk[rediger]

Commons engelsk Wikipedia: stump – leksikonoppføring

Wikipedia en

Substantiv[rediger]

stump (flertall: stumps)

  1. stump
  2. stubbe
  3. (politikk) taleplattform
  4. (politikk) stedet hvor ovenstående er plassert
  5. (kunst) tegneverktøy laget av rullet papir
  6. påle av tre eller betong til bruk for å støtte opp et hus

Avledede ord[rediger]

Verb[rediger]

to stump (tredje person entall presens stumps, presens partisipp stumping, preteritum og perfektum partisipp stumped)

  1. (transitivt) å stoppe, forvirre eller befippe
  2. (intransitivt) å forvirre; å være ute av stand til å finne et svar på et spørsmål eller problem
    This last question has me stumped.
  3. (intransitivt) å gjennomføre en politisk kampanje
    He’s been stumping for that reform for months.
  4. (intransitivt) (sport, cricket) å få den som slår (the batsman) ut (to be stumped)
  5. (intransitivt) å gå med tung eller klumsete gange