police

Engelsk

Substantiv

police (utellelig)

1. politi

Etymologi

fra latin politia («stat»), fra gammelgresk πόλις (polis, «by»)

Fransk

Uttale

• IPA: /pɔ.lis/
• SAMPA: /pO.lis/

Homonymer

• polissent → se polir

Substantiv

police f (flertall police) ikke i flertall

1. politi

Etymologi

fra latin politia («stat»), fra gammelgresk πόλις (polis, «by»)

Verb

police

1. Andre person, entall imperativ av policer.
2. Tredje person, entall indikativ presens av policer.