politi
Norsk[rediger]
Wikipedia på bokmål/riksmål: politi – leksikonoppføring |
Substantiv[rediger]
politi n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- offentlig etat, i demokratiske land underlagt påtalemyndighetene, som beskytter almennheten, håndhever lover og etterforsker forbrytelser på vegne av myndighetene
- (spøkef., oftest i bestemt form og i sammensatte ord) gruppe, forening eller lag som mener seg å forvalte hva som er korrekt i en gitt situasjon uten at den er tillagt noen myndighetsutøvende funksjon. Også om mer eller mindre autoritativ samling av personer som opptrer likedan.
Etymologi[rediger]
Fra mellomfransk police, fra latin politia («stat, myndighet»), fra gammelgresk πολιτεία (politeia).
Synonym[rediger]
(etat) politietaten, ordensmakten, lovens lange arm
Hyponym[rediger]
(meningsbærer) bunadspoliti, mammapoliti, ammepoliti
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(eit/et) politi | politiet | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
Offentlig myndighet
|
|
Referanser[rediger]
- «politi» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «politi» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Substantiv 2[rediger]
politi m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (yrke, dagligdags) uniformsbærende person ansatt i politietaten
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein politi | politien | politiar | politiane | (nynorsk) |
en politi | politien | politier | politiene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |