politi
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
| Wikipedia: politi – leksikonoppføring |
Substantiv [rediger]
politi n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- Offentlig etat, i demokratiske land underlagt påtalemyndighetene, som beskytter almennheten, håndhever lover og etterforsker forbrytelser på vegne av myndighetene.
Etymologi [rediger]
Fra middelalderfransk police, fra latin politia («stat, myndighet»), fra gammelgresk πολιτεία (politeia).
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| politi | politiet | Telles ikke | (Bokmål/Riksmål/Nynorsk) | |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser [rediger]
Offentlig myndighet
|
Substantiv [rediger]
politi m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein politi | politien | politiar | politiane | (Nynorsk) |
| en politi | politien | politier | politiene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||