politi

Norsk

Substantiv

politi (bestemt entall politiet)

1. Offentlig etat som beskytter almennheten, håndhever lover og etterforsker forbrytelser på vegne av myndighetene.

Oversettelser

Oversettelser

dansk: politi da(da) n engelsk: police en(en) estisk: politsei et(et) finsk: poliisi fi(fi) fransk: police fr(fr) f gresk: αστυνομία el(el) f

japansk: 警察 ja(ja) kinesisk: 公安 zh(zh) nederlandsk: politie nl(nl) f spansk: policía es(es) f svensk: polis sv(sv) tysk: Polizei de(de)

Substantiv

politi m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein politi	politien	politiar	politiane	(Nynorsk)
en politi	politien	politier	politiene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• politikonstabel
• politimann

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: policeman en(en)

svensk: polisman sv(sv), polis sv(sv) tysk: Polizist de(de) m