polis

Norsk

Wikipedia på bokmål: polis og Wikipedia på nynorsk: polis – leksikonoppføringer

Substantiv

polis

1. by eller bystat (ofte i forbindelse med antikkens Hellas)
2. (slang) politi

Avledede ord

Greske bystater

• akropolis
• pentapolis
• tripolis

Bøyning

Politiet

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein polis	polisen	polisar	polisane	(Nynorsk)
en polis	polisen	poliser	polisene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Engelsk

engelsk Wikipedia: polis – leksikonoppføring

Wikipedia ^en

Substantiv

polis (flertall: poliss) (flertall: poleis eller polises)

1. polis
2. (slang) politi

Avledede ord

Oversettelser

-polis acropolis akropolis cosmopolis ecumenopolis megapolis

megalopolis metropolis necropolis nekropolis technopolis

Fransk

Uttale

• IPA: /pɔ.li/
• SAMPA: /pO.li/

Homonymer

• poly

Adjektiv

polis m

1. hannkjønn, flertall av poli.

Substantiv

polis m (entall poli)

1. flertall av poli.

Verb

polis

1. Andre person, entall indikativ presens av polir.
2. Perfektum partisipp, hunnkjønn, flertall av polir.

Svensk

Substantiv

polis

1. politi
2. politimann