rekkefølge

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

rekkefølge m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. det å komme etter hverandre
    Det kom flere lynnedslag i rask rekkefølge.
  2. måte å ordne ting på
    Bøkene er plassert i alfabetisk rekkefølge etter forfatter og tittel.
    Søknadene behandles normalt i kronologisk rekkefølge etter når de ble mottatt.
    Man kan velge å spille av låtene i tilfeldig rekkefølge.

Etymologi[rediger]

Sammensatt av rekke +‎ følge

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei rekkefølge rekkefølga rekkefølger rekkefølgene (Bokmål/Nynorsk)
en rekkefølge rekkefølgen rekkefølger rekkefølgene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]