riktig
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
riktig (bokmål/riksmål/nynorsk)
- som er i overensstemmelse med sannheten eller de faktiske forhold
- som ikke inneholder feil
- som er passende eller best egnet i henhold til et bestemt formål eller kriterium
- i overensstemmelse med god oppførsel eller god moral
- (om person, oftest i uttrykk der noen «ikke er riktig») med vettet i behold; normal
Synonymer[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
riktig | riktig | riktig | riktige | riktige | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Gradbøying (regelrett) | |||
---|---|---|---|
Positiv | Komparativ | Superlativ | |
riktig | riktigere | riktigest | (bokmål/riksmål) |
riktig | riktigare | riktigast | (nynorsk) |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
sann
uten feil
passende til et bestemt formål
i overensstemmelse med god oppførsel eller moral
Referanser[rediger]
- «riktig» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «riktig» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).