rombe

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

To ulike romber.

rombe m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. (geometri) firkant med skjeve vinkler og like lange sider.

Etymologi[rediger]

Fra latin rhombus, fra gammelgresk ῥόμβος (rhombos, «rombe, snurrebass»), fra gammelgresk ῥέμβω (rhembo, «Jeg snur meg rundt»).

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein rombe romben rombar rombane (Nynorsk)
en rombe romben romber rombene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]