ros
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
ros m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- (utellelig) omtale til heder, til ære; det å rose/bli rost
- Hun fikk ros for hvordan hun hadde klart seg i konkurransen.
- Se også: Google ros (Bøker • Grupper • Akademisk • Nyhetsarkiv)
[rediger] Etymologi
[rediger] Uttale
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein ros | rosen | rosar | rosane | (Nynorsk) |
| en ros | rosen | roser | rosene | (Bokmål/Riksmål) |
| ros | rosen | Telles ikke | (Bokmål/Riksmål/Nynorsk) | |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
[rediger] Synonymer
[rediger] Oversettelser
positiv omtale
[rediger] Verb
ros
- Imperativ av å rose.