søle

Norsk

Substantiv

søle m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. blanding av vann og jord eller leire som blir til en viskøs væske.

Synonymer

gjørme

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei søle	søla	søler	sølene	(Bokmål/Nynorsk)
ei søla	søla	sølor	sølone	(Nynorsk sideform)
ei søle	søla	Telles ikke		(Bokmål/Nynorsk)
en søle	sølen	søler	sølene	(Bokmål/Riksmål)
en søle	sølen	Telles ikke		(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede ord

• søl, sølete

Oversettelser

blanding av vann og jord eller leire som blir til en viskøs væske

engelsk: mud en(en) finsk: muta fi(fi)

tysk: Schlamm de(de) m

Verb

søle (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. Gjøre så noe blir sølete, lage eller frembringe søl

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp
å søle	søler	sølte	har sølt	søl		(Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Synonymer

• grise
• spille

Beslektede ord

• søl, sølete

Oversettelser

Oversettelser

dansk: spilde da(da) engelsk: spill en(en)

svensk: spilla sv(sv), söla sv(sv)