spill

Norsk

Substantiv 1

spill n (Bokmål/Riksmål)

1. Lek, med faste regler.
2. Forestilling, skuespill

Andre former

• spell (Bokmål)
• spel (Nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
et spill	spillet	spill	spillene	(Bokmål/Riksmål)
et spill	spillet	spill	spilla	(Bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Hyponymer

dam

Oversettelser

Lek med faste regler

engelsk: game en(en) fransk: jeu fr(fr) m

russisk: игра ru(ru) f

Forestilling

engelsk: play en(en)

Substantiv

spill n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. Det å kaste bort noe, spille bort noe.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
et spill	spillet	spill	spillene	(Bokmål/Riksmål)
et spill	spillet	spill	spilla	(Bokmål)
eit spill	spillet	spill	spilla	(Nynorsk)
			spilli	(Nynorsk sideform)
For genitiv av substantiv, se eieform.