søndag

Norsk

Substantiv

søndag m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. syvende og siste dag i uken, dagen etter lørdag, før mandag

   Søndag er en fin dag

Andre former

• sundag (Nynorsk)

Etymologi

Fra norrønt sunnudagr, som en oversettelse av latin dies solis; erklært «solens dag» av den romerske keiser Konstantin I 7. mars 321 e.Kr.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein søndag	søndagen	søndagar	søndagane	(Nynorsk)
en søndag	søndagen	søndager	søndagene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede ord

• søndagsbarn
• søndagsskole

Oversettelser

syvende og siste dag i uken

dansk: søndag da(da) c engelsk: Sunday en(en) finsk: sunnuntai fi(fi) fransk: dimanche fr(fr) gresk: Κυριακή el(el) (Kyriakí) f russisk: воскресенье ru(ru)

kinesisk: 星期日 zh(zh), 星期天 zh(zh) portugisisk: domingo pt(pt) spansk: domingo es(es) svensk: söndag sv(sv) tysk: Sonntag de(de) m

Ukedagene på norsk
mandag	tirsdag	onsdag	torsdag	fredag	lørdag	søndag
måndag	tysdag				laurdag	sundag

Dansk

Substantiv

søndag c

1. søndag / sundag

Ukedagene på dansk
mandag	tirsdag	onsdag	torsdag	fredag	lørdag	søndag