servitutt
|
Wikipedia på bokmål/riksmål: servitutt – leksikonoppføring |
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
servitutt m og n (bokmål), m og n (nynorsk), c og n (riksmål)
- (jus) en rettighet på en grunneiendom som begrenser grunneierens bruk av eiendommen
Etymologi[rediger]
latin servitus, «slaveri, avhengig stilling»
Synonymer[rediger]
Relaterte termer[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn/intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en servitutt | servitutten | servitutter | servituttene | (bokmål/riksmål) |
| servitutt | servituttet | servitutter | servituttene | (bokmål/riksmål) |
| ein servitutt | servitutten | servituttar | servituttane | (nynorsk) |
| eit servitutt | servituttet | servitutt | servitutta | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
- Denne sida inneholder grammatikk som er hentet fra Norsk ordbank. Vennligst sjekk at opplysningene er korrekte. Når bøyningen(e) er verifisert kan merket {{ordbank|NY}} erstattes med {{ordbank|OK}}. Hvis bøyningen ikke er korrekt, erstatt merket med {{ordbank|NOK}}
Oversettelser[rediger]
bruksrett
|
Referanser[rediger]
- «servitutt» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «servitutt» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).