skrike

Norsk

Verb

skrike (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. Å lage en høy lyd med stemmen

Bøyning

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp
å skrike	[[skrik]]	[[skreik]]	har [[skrike/skriki]]	[[{{{5}}}]]	[[{{{6}}}]]	nynorsk
	skriker					nynorsk sideform
å skrike	[[skriker]]	[[skreik]]	har [[skreket]]	[[{{{5}}}]]	[[{{{6}}}]]	bokmål
å skrike	[[skriker]]	[[skrek]]	har [[skreket]]	[[{{{5}}}]]	[[{{{6}}}]]	bokmål/riksmål

Synonymer

• brøle

Oversettelser

• dansk: skrige da(da)
• engelsk: scream en(en)
• spansk: gritar es(es)
• svensk: skrika sv(sv)
• tysk: schreien de(de)