skrike

Norsk

Verb

skrike (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. Å lage en høy lyd med stemmen

Bøyning

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp
å skrike	skrik	skreik	har skrike/skriki			(nynorsk)
	skriker					nynorsk sideform
å skrike	skriker	skreik	har skreket			(bokmål)
å skrike	skriker	skrek	har skreket			(bokmål/riksmål)

Synonymer

• brøle

Oversettelser

• dansk: skrige da(da)
• engelsk: scream en(en)
• spansk: gritar es(es)
• svensk: skrika sv(sv)
• tysk: schreien de(de)