skulke

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Innhold

Norsk [rediger]

Verb [rediger]

skulke (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Å utebli fra noe (spesielt om skole eller arbeid) uten lovlig grunn.
    Jeg skulket skolen på fredag.

Grammatikk [rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å skulke skulkar skulka har skulka  skulke / skulka / skulk skulkande (Nynorsk)
å skulke skulker skulka har skulka skulk skulkende (Bokmål)
å skulke skulker skulket har skulket skulk skulkende (Bokmål/Riksmål)

Oversettelser [rediger]