sole

Norsk

Verb

Jente som soler seg.

å sole seg (refleksivt) (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. Å la sola skinne på seg, for å bli varm og ofte for å bli brun (for mennesker).
2. (overført) Å nyte å bli beundret, å nyte å ha oppmerksomhet.

   sole seg i glansen, sole seg i beundringen

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp
å sole	soler	solte	har solt	sol		(Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Se også

• ta sol

Italiensk

Substantiv

sole m

1. sol