sol

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Innhold

Norsk [rediger]

Substantiv [rediger]

sol m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. (astronomi) stjerne som er senter i et solsystem, særlig om den i vårt eget
  2. (vær, bøyes ikke) når sola skinner fra skyfri himmel
    Det er sol i dag.
    • Jeg vil oppad, højt, paa den bratteste Tinde;
      jeg vil endnu engang se Solen rinde,
       
      Peer Gynt, akt 5, scene 10 (Peer Gynt), Henrik Ibsen

Etymologi [rediger]

Fra latin sol («sol»)

Grammatikk [rediger]

Bøying (regelrett substantiv hokjønn)
Eintal Fleirtal
Ubunden Bunden Ubunden Bunden
ei sol sola soler solene (Bokmål/Nynorsk)
soli (Nynorsk sideform)
en sol solen soler solene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Beslektede ord [rediger]

Avledede ord [rediger]

Oversettelser



Interlingua [rediger]

Substantiv [rediger]

sol

  1. sol

Adjektiv

sol

  1. eneste
  2. alene



Katalansk [rediger]

Substantiv [rediger]

sol m

  1. sol



Kurdisk [rediger]

Substantiv [rediger]

sol

  1. sko



Litauisk [rediger]

Substantiv [rediger]

sol m

  1. sol



Portugisisk [rediger]

Substantiv [rediger]

sol m

  1. sol



Spansk [rediger]

Substantiv [rediger]

sol m

  1. sol

Avledede ord [rediger]



Svensk [rediger]

Substantiv [rediger]

sol c

  1. sol