sol

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

sol m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. (astronomi) stjerne som er senter i et solsystem, særlig om den i vårt eget
  2. (vær, bøyes ikke) når sola skinner fra skyfri himmel
    Det er sol i dag.
    • Jeg vil oppad, højt, paa den bratteste Tinde;
      jeg vil endnu engang se Solen rinde,
       
      Peer Gynt, akt 5, scene 10 (Peer Gynt), Henrik Ibsen

Etymologi[rediger]

Fra norrønt sól, beslekta med latin sol («sol»)

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei sol sola soler solene (Bokmål/Nynorsk)
en sol solen soler solene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede ord[rediger]

Avledede ord[rediger]

Oversettelser[rediger]



Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

sol felleskjønn

  1. sol



Interlingua[rediger]

Substantiv[rediger]

sol

  1. sol

Adjektiv

sol

  1. eneste
  2. alene



Katalansk[rediger]

Substantiv[rediger]

sol m

  1. sol



Kurdisk[rediger]

Substantiv[rediger]

sol

  1. sko



Litauisk[rediger]

Substantiv[rediger]

sol m

  1. sol



Portugisisk[rediger]

Substantiv[rediger]

sol m

  1. sol



Spansk[rediger]

Substantiv[rediger]

sol m

  1. sol

Avledede ord[rediger]



Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

sol felleskjønn

  1. sol